Jeg har gått i 1 mai-tog siden jeg selv satt i barnevogn. I dag var det min tur til å ha med mine tre små barn i tog. De to forrige 1mai`ene har jeg vært på jobb og servert kaffe og kaker på bare barista. I alle 1mai`ene før det, har jeg vært arbeidstaker.
Ved ankomst toget i dag kl. 15, var det akkurat 3 timer siden jeg satt og skrev arbeidskontrakter for oversendelse til tre personer som skal begynne å jobbe på With. Jeg googlet meg frem til tariff-avtaler på NHO.no, og kjente hvor rart det var å surfe på NHO sine sider som "mitt oppslagsverk". Fastsettelse av lønn, prøvetid, arbeidsantrekk, stillingsinstrusker, tillegg på søndager... Det er mye å lære som arbeidsgiver på arbeidernes dag. Heldigivs. Min parole i toget i dag ble "Stopp Israels okkupasjon av Palestina". Kjentes like rett ut i dag som for 10-20 år siden. Etter toget hørte vi (i den grad ungene var stille) på appellene i Gunnarsbø-parken. Og det må jeg si..
... at det aller beste med 1 mai, tog og appeller er: Å MISTE FOKUSET PÅ SIN EGEN LILLE VERDEN. I hverdagen blir ofte verden så liten. Da er det familie, bakerioppstart, livet i Tønsberg, smaking av kaffe og diverse bakevarer, interiør blablabla. Men i dag er verden større. I dag handler det om kampene arbeidere har kjempet for rettigheter og lønn. Det handler om solidaritet, krig, okkupasjon og likestilling. Og det er til å bli takknemlig av.
Og så smaker god kaffe og god kake ekstra godt etter å ha gått i tog og hørt på 1. mai taler. Kanskje du kan lage solidaritetskake 1. mai 2012. Inntekten kan gå til palestinske flyktninger i samarbeid med Norsk Folkehjelp. Eller noe annet lurt.
SvarSlettDet er flott at du tar med deg historien din Kjersti, og at det du er blitt fostret opp på gjelder også i dag.
SvarSlettHei mamma og pappa! Så koselig at dere leser bloggen og skriver kommentarer. TAKK!!
SvarSlett